Et år med korona i barnehagene

Av Jens Schei Hansen, kommunikasjons- og organisasjonsdirektør i Espira

I ett år har alle barnehagene i Norge levd med korona. I denne tiden har det vært nedstengning av barnehagene, strenge smitteverntiltak og mange smitteutbrudd. Hvordan har dette preget hverdagen i Espiras barnehager?

For et år siden kom beskjeden om at alle norske barnehager skulle stenges i to uker som et av tiltakene myndighetene iverksatte for å begrense virkningene av pandemien. I Espira hadde vi allerede satt ned et kriseteam for å håndtere de stadig økende henvendelsene om koronarelaterte problemstillinger.

To ukers nedstengning ble til over seks uker med stengte barnehager. I perioden med stengte barnehager ble det gitt tilbud til barn av foreldre med samfunnskritiske yrker og til barn i sårbare situasjoner. Og Espiras ansatte møtte barna, og ga et pedagogisk tilbud gjennom mange kreative digitale løsninger. Mange ansatte gjorde denne jobben samtidig som de hadde egne barn hjemme, og mange drev også hjemmeskole for egne barn. Sett i ettertid er det intet mindre enn en fantastisk prestasjon av de ansatte.

Gjenåpningen av barnehager

Da barnehagene gjenåpnet 20.april 2020 var det med strenge smitteverntiltak. Utdanningsdirektoratet lagde en egen smittevernveileder for barnehager og vi ble alle kjent med begrepet kohort. Det var krevende for barnehagene å gi et så normalt barnehagetilbud som mulig, samtidig som smitteveilederen skulle følges så godt som mulig. Heldigvis var det vår og store deler av landet var velsignet med varmt og fint være i lange perioder. Det var lettere å organisere en god barnehagehverdag når barna kunne være mye ute.

25. april fikk vi det første smitteutbruddet i en Espira-barnehage etter gjenåpningen. Tre barn i Espira Tjøsvoll på Karmøy var smittet. Astrid Thorbjørnsen som den gang var styrer i barnehagen håndterte saken eksemplarisk og fikk også kjenne hvordan det var å stå i en mediestorm. Helt uten tidligere medieerfaring håndterte hun krevende intervjusituasjoner med VG, NRK, TV2 og diverse lokale medier. Og fikk godt frem at barnehagen hadde håndtert situasjonen veldig bra.

Trafikklysmodell

I slutten av mai innførte Utdanningsdirektoratet trafikklysmodellen for å indikere hvilket beredskapsnivå barnehager og skoler er på. Alle barnehager har stort sett drevet på gult nivå, men mange barnehager har også i kortere perioder driftet på rødt nivå på steder med høyt smittetrykk. Drift på rødt nivå er krevende med små grupper og redusert åpningstid, samtidig som barn med foreldre i samfunnskritiske yrker skal ha et utvidet tilbud.

Høsten ble preget av økende smitte og mange lokale utbrudd. Over 50 av Espiras 105 barnehager har hatt smitteutbrudd i sin barnehage. Det er krevende å håndtere et smitteutbrudd. Barnehagen skal ha tett dialog med kommunens smittesporingsteam og de skal ha oversikt over hvem som har vært i barnehagen når. Videre skal de sørge for god og presis informasjon til de som skal i karantene, og de skal besvare utallige spørsmål fra foreldre. Samtidig skal de drifte den delen av barnehagen som ikke er i karantene så normalt som mulig. Flere av Espira-barnehagene har opplevd både to og tre smitteutbrudd. Da er det lett å forstå at man går lei til slutt.

Muterte virus

På slutten av 2020 tenkte nok mange at 2021 kom til å bli mye bedre. Men det startet dårlig. Mutert virus. Med det mye mer smittsomme muterte viruset ble smitteutbruddene plutselig enda mer krevende å håndtere. Nye begreper å forholde seg til som ventekarantene og avklaringskarantene kom inn i dagligtalen. Smitteutbrudd med mutert virus betyr enda flere i karantene, ulike karantenelengder, påbud om testing, påbud om to tester, ja vi har faktisk opplevd at en kommune krevde tre negative tester før man fikk komme ut av karantenen. Vi merker godt at det har bredd seg en ny nervøsitet blant kommunenes smittesporingsteam også.

Mens dette skrives er Oslo nær full lockdown, rødt nivå er innført i alle barnehager i Oslo frem til påske og det er strenge nasjonale tiltak. Smittetrykket er skyhøyt.

Espira etablerte som sagt kriseteamet for et år siden. Hittil har vi besvart nesten 900 spørsmål i vår «Still spørsmål til kriseteamet» kanal på Teams. I tillegg har vi besvart mange spørsmål på chat, telefon, e-post og sms. Vi har bistått barnehager med over 50 smitteutbrudd.

Funfact: Kriseteamet består av fire personer som er lokalisert i Bærum, Bergen, Oslo og Søgne. Vi har ikke møttes fysisk en eneste gang siden pandemien startet.

Espiras ansatte har håndtert pandemien godt. Barnehagene har fått mye skryt av foreldre og av kommunene. Mange i administrasjonen har også bistått barnehagene underveis i pandemien, med god støtte enten det er fagavdelingen med digitale pedagogisk støttemateriell, økonomi med å svare ut alle problemstillinger rundt foreldrebetaling, og HR med alle refusjonsspørsmål. De er alle ekte barnehagehelter!

Barnehagehelter!

– Dette året har vært svært krevende for alle ansatte i våre barnehager. De har vist at de kan gi et godt pedagogisk tilbud via digitale kanaler, de har håndtert et smittevernregime som har endret seg ofte, og mange av barnehagene våre har håndtert smitteutbrudd i sin barnehage. Barnehagene har til fulle fått vist at de spiller en kritisk rolle for at samfunnet skal kunne fungere, og våre ansatte har vist en fleksibilitet, kompetanse og ståpåvilje som jeg knapt trodde var mulig. Nå ser vi frem til pandemien er over og gleder oss til hverdagen blir normal igjen, sier Marit Lambrechts som er administrerende direktør i Espira.

Vi har bedt noen styrere skrive litt om hvordan de har opplevd å være leder i en Espira-barnehage under pandemien.

Vi har Tilla Lund Minge, som er styrer i Espira Oreid i Halden. Tilla har håndtert smitteutbrudd i sin barnehage som ligger i en by som har vært sterkt preget av korona.

Videre har vi bedt Mona Herskedal Fjelland i Halsnøy Kloster skrive noen ord. Mona har ikke hatt smitte i sin barnehage, og Kvinnherad Kommune har også hatt svært få smittetilfeller. Hvordan har det vært å likevel motivere ansatte til å håndtere de strenge smitteverntiltakene dag ut og dag inn?

Til slutt har vi bedt Ingvild Steinsbø Haugen, styrer i Espira Årosfjellet skrive noen ord. Ingvild er styrer i en barnehage som åpnet i august midt under pandemien. Og hun har også måttet håndtere smitteutbrudd. Hvordan er det å åpne og drifte en helt ny barnehage i en slik situasjon?

Tilla Lund Minge, styrer i Espira Oreid:

Ett år har gått. Et år som har gått utrolig fort, men som har krevd så mye av oss.

Barnehagens interne beredskapsgruppe fikk prøvd seg på en helt reell situasjon, for første gang. Ikke en fiktiv som vi har øvd oss på flere ganger, men noe som faktisk var i gang med å skje. Aldri har vi sett viktigheten av å ha denne gruppen på plass som nå. Torsdag 12.3.20: Beredskapsgruppen forstår at pandemien eskalerer, og det er hasteinnkalt til et møte. Vi planlegger for hva vi gjør i forhold til vaskerutiner og avstander. På slutten av møtet blir vi avbrutt av at en ansatt kommer inn og sier: «Det dere enn har planlagt nå kan skrinlegges – Norge stenger ned!».

I perioden som så fulgte med stengte barnehager har jeg som styrer aldri vært mer takknemlig for å være del av en større barnehagekjede. Nye systemer med Teams i førersetet var rullet ut bare måneder i forveien. Lederteamet ble raskt opplært i hvordan holde møter over Teams, og hvordan få jobbet faglig i perioden. Fagavdelingen til Espira la ut faglig innhold som personale kunne sette seg inn i, men som ikke krevde en masse forarbeid. De visste at vi hadde nok med å stå i alt dette nye. Og sist, men ikke minst – et krisberedskapsteam ble opprettet, og vi som styrere ble holdt løpende oppdatert hele veien. For en trygghet det ga i en helt ny situasjon! Å vite at selv om man ikke fikk med seg Bent Høie sine siste oppdateringer så satt det andre og ga oss de viktigste punktene derfra som vi måtte forholde oss til videre.

I Halden var vi lenge forskånet for de store smittetallene. Vi hørte om ekstreme tall fra kommunene rundt oss, og tenkte at når det først kommer til Halden, da eksploderer det. Vi laget planer, og endret planer. Vi så for oss det beste, og vi så for oss det verste. Vi fulgte pressekonferanse etter pressekonferanse, og leste aviser opp og ned. Alt for å følge de nasjonale føringene. Vi lærte oss å forholde oss til nye fargekoder, nivåer, soner og grader.

I perioder med mye smitte rundt oss trakk vi skuldrene tett opptil ørene. Personalet kjente på frykten for å bringe inn smitte, og etterspurte ofte råd i forhold til om de burde teste seg, eller ikke. Det har også vært vanskelig å skulle bedømme om barn skulle sendes hjem, og om det var greit å ta dem imot med forkjølelsessymtomer. For var det nyoppstått, eller hadde de hatt snørr en stund? Og hvilken farge hadde snørret?

Smitten kom den, et større utbrudd av det muterte viruset florerte i ishallen i Halden, og saken stod på forsiden i alle medier. Ikke lenge etter fikk vi foresatte som var smittet og vi hadde for alvor fått det innenfor barnehagens gjerder. Retningslinjene måtte leses på nytt, med dette som utgangspunkt. Informasjonen fra kommuneoverlegen var avgjørende for hva vi informerte videre om.

Vi pustet ut igjen, men kun en kort stund, før vi stod der igjen! Denne gangen var det personal i barnehagen som hadde fått påvist Covid 19 og det var igjen mistanke om det muterte. Retningslinjene var endret. Lederen i barnehagen var satt ut av spill, og kriseteamet satt i gang arbeidet med resten av lederteamet i barnehagen. Barnehagen måtte i avklaringskarantene, tester av nærkontakter måtte foretas, men utbruddet ble gudskjelov ikke større enn som så. Vi klarte oss med dette ene tilfellet. Hvordan blir det neste gang?

I denne perioden har samarbeidet med foreldrene blitt totalt endret. Vi måtte i begynnelsen diskutere med foreldre om retten til å bruke barnehage, og etterspørre hvilke klokkeslett de absolutt måtte bruke barnehagen. Vi måtte ta en oppgave ovenfor dem som var helt ny, som slett ikke var lett, samtidig som vi skulle opprettholde den gode vennlige tonen vi hadde med dem fra før. Vi trengte alle å finne ut av denne nye situasjonen, og når jeg sitter her i dag ett år etter så tenker jeg at vi har kommet oss styrket ut av det. Foreldresamarbeidet er tettere og innebærer en større grad av forståelse nå for hverandres situasjon, enn tidligere.

Ett år etter – hvor er vi nå? Personalet kjenner det godt. Det å alltid være i beredskap, aldri skru av varsler, aldri helt ta fri! Det å ikke ha det sosiale utenfor jobb som vi vanligvis har, ikke ha det sosiale på pauserommet som før, ikke ha den faglige utviklingen vi pleier, ikke ha møter som vanlig, ikke, ikke, ikke noen ting…

Motivasjonen går i bølger. Er det dette vi skal holde på med?

Likevel bretter vi opp ermene, klare til å ta imot bølgen som kommer. Akkurat som de heltene vi er! Det blir jo bra til slutt! Vi må kanskje klare å lære oss å leve med trusler som dette, men vi er likevel helt sikre på at det blir bra til slutt! Det må vi ikke slutte å ha tro på.

Mona Herskedal Fjelland, Espira Halsnøy Kloster

I Kvinnherad har me hatt totalt 43 smitta, men ingen av dei tilfella har ramma barnehagen vår. Me har likevel vært på gult nivå på samme måte som alle andre sidan juni. Me har hatt ganske strenge tiltak på grunn av størrelsen på barnehagen og at det er veldig mange innom oss kvar dag. Me er blitt veldig gode på vasking, desinfisering og rask omorganisering.

Det hjelper veldig med eit personale som er positive og ser muligheter framfor begrensinger. Det gjer heile situasjonen mykje lettare. Det er lite klaging på situasjonen me er i, alle er inneforstått med at sånn er det bare nå og at det er midlertidig. Men kven skulle tru at me sitter her eit år etter nedstenging og fortatt er på samme nivå. Det hadde eg aldri trudd når me stengte 12. mars 2020! Det kan i periodar være litt vanskeleg å holde motet oppe, eg går og venter på at «nå skjer det sikkert noko hos oss snart», det er til tider ein anspent situasjon.

Eg har også forståelse for at det er slitsomt for foreldre. Når du har forkjøla barn for 4 gang i løpet av hausten og må være heime med «sykt barn» igjen. Men dette har også gått fint, dei fleste foreldre har vært forståelsesfulle. Me har gjort det me kan for at barna skal ha eit trygt og godt tilbud og ein mest mulig normal kvardag. Det er det aller viktigaste.

Me har hatt fantastisk oppfølging frå sentralt kriseteam dette året. Me har fått alle oppdateringar om koronasituasjonen undervegs og tett oppfølging ved behov. For meg har det vert trygt å vita at eg har dei som støtte dersom det oppstår ein smittesituasjon. Eg veit me får hjelp med ein gang me treng det.

Ingvild Steinsbø Haugen, Espira Årosfjellet

Å starte en helt ny barnehage har vært spennende, utfordrende og ikke minst lærerikt. Alt er nytt, ingen kjenner hverandre, barna er nye og skal på tilvenning, vi skal bli kjent med de foresatte, rutiner og strukturer skal etableres, en kultur og et arbeidsmiljø skal bygges og det er mange nye systemer å sette seg inn i. Og så er det en pandemi oppi det hele.

Pandemien har lagt noen begrensninger på driften og vi har måtte tenke annerledes og kreativt. Veien har blitt til mens vi har gått og noen ting har vi måtte justere på. Som styrer har jeg måtte velge hva jeg skal prioritere – vi kan ikke gjøre alt på en gang. Det viktigste har hele tiden vært barna og personalet. Det skal være trygt og godt i barnehagen.

Nøkkelen er god kommunikasjon, både med personalet og foreldregruppen. Et godt samarbeid med medarbeidere som er positive, fleksible og omstillingsdyktige har vært gull verdt.

Vi har hatt to smitteutbrudd i barnehagen. Det kommer brått og vi blir tatt litt på senga. Særlig første gangen var det noen hektiske timer med høye skuldre. Da var det var det godt å ha et støtteapparat i ryggen. Kriseteamet til Espira har vært helt enestående. De har vært på med en gang, hjulpet og støttet der det har vært behov. Dette har gjort at jeg som styrer kunne konsentrere meg om det viktigste i barnehagen; barna, personalet og de foresatte.