Fysisk aktivitet + sunt kosthold i barnehagen = sant! 

Arbeidet med fysisk aktivitet og sunt kosthold henger tett sammen og det er viktig at begge områdene vektlegges i barnehagen. Barn er skapt for bevegelse og regelmessig aktivitet er nødvendig for normal vekst og god helse, også for barn [1].

I Rammeplanen for barnehagen står det at barnehagen skal være en arena for daglig fysisk aktivitet og fremme barnas bevegelsesglede og motoriske utvikling [2]. Videre er regelmessige måltider viktig for at barna har energi og overskudd til fysisk aktiv lek gjennom hele dagen. 

60 minutter med fysisk aktivitet hver dag

Helsedirektoratet anbefaler at barn i barnehagen er fysisk aktive i minst 60 minutter hver dag i form av utelek eller annen fysisk aktivitet [3, 4]. Aktiviteten bør være variert, allsidig og tilpasset barnets utviklingsnivå. Fra 2 årsalderen anbefaler Helsedirektoratet at barn minst tre ganger i uken bør være så aktiv at de blir andpustne og varme [4]. Stillesitting bør begrenses så mye som mulig, og stykkes opp med mer aktive perioder av lett aktivitet [4].  

Retningslinjene for mat og måltid i barnehagen sier at det skal serveres mat i tråd med Kostrådene hver dag [5]. Retningslinjene vektlegger viktigheten av at alle barnehager legger til rette for regelmessige måltider og næringsrik mat hver dag. 

Det betyr at måltidet bør inneholde mat fra matvaregruppene: 

1) grove kornprodukter,
2) grønnsaker, frukt og bær og
3) fisk, sjømat, egg og magert kjøtt.

Grønnsaker, frukt og bær bør serveres hver dag. Drikke til måltidene bør være lett- eller skummetmelk eller vann.  Det anbefales å velge produkter merket med Nøkkelhullet. Å legge til rette for variert fysisk aktivitet og sunt kosthold gjennom barnehagehverdagen er derfor en viktig oppgave for personalet i barnehagen [2].  

Hvorfor er det viktig at barn spiser sunt?  

Å spise næringsrik mat er viktig for barnets utvikling, trivsel og livskvalitet [6]. For at barn skal vokse og utvikle seg normalt, er det viktig at de får i seg nok av alle de næringsstoffene kroppen trenger [7]. Gode kostholdsvaner i barneårene er ogsåå avgjørende for sunne kostholdsvaner senere i livet. Ved å bidra til å bedre barns kostholdsvaner, bidrar man dermed til økt folkehelse i dag og i fremtiden [8]. 

Overvekt i barneårene øker sannsynligheten for økning i vekt i ungdomsårene og inn i voksenlivet [9]. Usunt kosthold, spesielt for høyt inntak av sukker og mettet fett, er blant de viktigste årsakene til livsstilssykdommer som diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer og høyt blodtrykk som voksne [10]. Vi lever derfor bedre og lenger om vi spiser sunn mat.  

Hvorfor er det viktig at barn er fysisk aktive?  

Barn som er fysisk aktive, har en rekke helsefordeler, og mange av disse fordelene kan det være vanskelig å ta igjen senere i livet. Barn som er aktive i barneårene, vil gjerne ta med seg denne vanen inn i voksenlivet [11, 12]. De positive helseeffektene finner man spesielt når barna er fysisk aktive med høy intensitet, det vil si at aktiviteten foregår i et relativt tempo som fører til at barna blir andpustne og varme [4]. At små̊ barns fysiske aktivitet er av betydning for deres helse, er kanskje ikke overraskende. For mange er det mer overraskende at fysisk aktivitet også påvirker utviklingen av hjernen og de sosiale ferdighetene [13, 14]. Mer spesifikt fant en studie at desto lenger barn er i fysisk aktivitet og i aktiv lek, desto bedre er barna til å regulere egen atferd og konsentrere seg. Dette påvirker barns evne til lek [15]. 

Hvordan sikre at alle barn er fysisk aktive? 

De minste barna er naturlig aktive, men både foreldre og barnehager bør passe på at aktiviteten er tilstrekkelig, allsidig og lystbetont. Samtidig er det viktig å huske at selv om barn ser ut til å være i bevegelse store deler av døgnet, er de mesteparten av tiden aktive på lav intensitet [16]. En kartleggingsstudie i regi av Helsedirektoratet viser at de aller fleste barnehager legger godt til rette for at barna skal få være fysisk aktive [3]. Barnehagenes uteområder legger generelt godt til rette for fysisk aktivitet, og i de aller fleste barnehager er barna ute og leker. Det er samtidig alltid noen barn som er mindre fysisk aktive.

1 av 4 barn ikke er aktive nok

Nyere forskning viser at om lag 1 av 4 barn ikke er aktive nok i løpet av barnehagedagen [17, 18]. Det er derfor viktig å fremme kompetansen til ansatte i barnehagen. Slik kan ansatte bidra til å motivere og skape mestring i varierte aktiviteter. Planlagt observasjon av barna kan gjøre det lettere å kartlegge de barna som er mindre aktive i lek og dermed gjøre det lettere å motivere og inkludere alle barn på deres nivå. 

For lite aktive barn er barnehagen ekstra viktig og personalet i barnehagen bør være ekstra oppmerksomme på disse barna. Under følger noen forslag til aktiviteter som kan bidra til å inkludere alle barn i aktiv lek.  

• Legge til rette for at barn utvikler grunnleggende bevegelser som rulle, krabbe, krype, klatre, hoppe, hinke og løpe. For eksempel kan det gjøres gjennom å lage hinderløype for barna.  
• Legge til rette for at barna øver på å balansere, rotere, kaste, fange og bære ting.  
• Danse til musikk eller lek tradisjonelle barneleker som haren går og stiv heks eller spill som involverer ball. For eksempel kan de voksne ta initiativ til å leke rødt og grønt lys, eller hoppe tau.  
• Legge til rette for variert fysisk aktivitet ved å lek med og i vann, i snø og på is.  
• Gå tur og utforsk terreng og underlag i all slags vær. Velg ulike naturområder som dermed gir varierte bevegelsesutfordringer. 

Referanser 

1. Helsenorge (2021). Fysisk aktivitet for barn i ulike aldre. Hentet fra: https://www.helsenorge.no/trening-og-fysisk-aktivitet/en-aktiv-familie/ 
2. Utdanningsdirektoratet. (2017). Rammeplan for barnehagen. Hentet fra: https://www.udir.no/globalassets/filer/barnehage/rammeplan/rammeplan-for-barnehagen-bokmal2017.pdf 
3. Helsedirektoratet. (2012). Måltider, fysisk aktivitet og miljørettet helsevern i barnehagen. En undersøkelse blant styrere og pedagogiske ledere. Oslo, Norge. Hentet fra: https://www.udir.no/globalassets/upload/barnehage/forskning_og_statistikk/rapporter/kartlegging_barnehager_2011_15022012_is0345_final.pdf 
4. Helsedirektoratet. (2019). Fysisk aktivitet for barn, unge, voksne, eldre og gravide. Hentet fra: https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/fysisk-aktivitet-for-barn-unge-voksne-eldre-og-gravide/fysisk-aktivitet-for-barn-og-unge#barn-og-unge-bor-vaere-i-fysisk-aktivitet-minimum-60-minutter-hver-dag 
5. Helsedirektorat. (2018). Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i barnehagen. Hentet fra: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/mat-og-maltider-i-barnehagen 
6. Afshin, A., m.fl. (2019). Health effects of dietary risks in 195 countries, 1990–2017: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2017. Lancet, 393(10184), 1958–1972. Hentet fra: https://doi.org/10.1016/S0140-6736(19)30041-8 
7. Helsedirektoratet. (2016). Kosthold og ernæring. Kostådene og næringsstoffer. Kapittel 1.Kostrådene. Hentet fra: https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/kostradene-og-naeringsstoffer/kostrad-for-befolkningen 
8. Te Morenga, L., Mallard, S. & Mann, J. (2013). Dietary sugars and body weight: systematic review and meta-analyses of randomised controlled trials and cohort studies. BMJ, 346, e7492. Hentet fra: https://doi.org/10.1136/bmj.e7492 
9. Parsons, T.J., Power, C., Logan, S. & Summerbelt, C. (1999). Childhood predictors of adult obesity: a systematic review. International Journal of Obesity, 23, Suppl. 8, S1–107. Hentet fra: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/10641588/ 
10. Folkehelseinstituttet (2018). Helsetilstanden i Norge 2018. Folkehelserapporten – kortversjon. Hentet fra: https://www.fhi.no/publ/2018/fhr-2018/ 
11. An, R., m.fl. (2018). Impact of built environment on physical activity and obesity among children and adolescents in China: a narrative systematic review. Journal of Sport and Health Science, 8(2), 153-169. Hentet fra: https://doi.org/10.1016/j.jshs.2018.11.003 
12. Timmons, B.W., m.fl. (2012). Systematic review of physical activity and health in the early years (aged 0–4 years). Applied Physiology, Nutrition, and Metabolism, 37(4), 773-792. Hentet fra: https://doi.org/10.1139/h2012-070 
13. Esteban-Cornejo, I., m.fl. (2019). Physical fitness, white matter volume and academic performance in children: findings from the ActiveBrains and FITKids2 projects. Frontiers in Psychology, 10, 1-13. Hentet fra: https://doi.org/10.3389/fpsyg.2019.00208 
14. Martin, A., m.fl. (2018). Physical activity, diet and other behavioural interventions for improving cognition and school achievement in children and adolescents with obesity or overweight. Cochrane Database of Systematic Reviews,1(1). Hentet fra: https://doi.org/10.1002/14651858.CD009728.pub3 
15. Becker, D.R., m.fl. (2014). Physical activity, self-regulation, and early academic achievement in preschool children. Early Education & Development, 25(1), 56-70. Hentet fra: https://doi.org/10.1080/10409289.2013.780505 
16. Hnatiuk, J., m.fl. (2012). Physical activity levels and patterns of 19-month-old children. Medicine and Science in Sports and Exercise, 44(9), 1715-1720. Hentet fra: https://doi.org/10.1249/MSS.0b013e31825825c4 
17. Arnesen, E.S., K. Gulbrandsen, og A.H. Gundersen, Bevegelsesglede i barnehagen. begeistringssmitte og tilrettelegging, ed. O. Kommuneforlag. Vol. 1. utg. 2010. 
18. Andersen, E., m.fl. (2020). Children’s physical activity level and sedentary behaviour in Norwegian early childhood education and care: effects of a staff-led cluster-randomised controlled trial. l. BMC Public Health, 20, 1-10. Hentet fra: https://doi.org/10.1186/s12889-020-09725-y