Hjelp! Barnet mitt biter - eller slår, sparker, klyper og dytter.

Som foreldre kan vi føle på både skam og fortvilelse når barnet vårt skader andre. Du har kanskje opplevd at barnet ditt har bitt et annet barn i barnehagen? Eller at barnet ditt til stadighet dytter andre barn? Det kan være både flaut og vondt å oppleve at barnet gjør dette.

Aller først er det viktig å huske på at det er veldig vanlig at små barn bruker fysiske «virkemidler» når de deltar i sosiale samspill. De kan bite fordi de blir frustrerte, eller de kan dytte fordi de ønsker kontakt. Og noen ganger skader de andre helt uten at du kan se at det ligger en grunn bak. For oss voksne kan det være lett å tenke at barn skader andre med viten og vilje. Husk på at barn har begrenset erfaring, og ofte er drevet av følelser og impulser, snarere enn av viten og vilje.

Begrenset språk og selvregulering

Små barn har ofte begrenset språk og begrenset evne til å regulere seg selv når de står i konflikter eller krevende sosiale relasjoner. De kan ikke forhandle eller forklare akkurat hvordan de har det. Når følelsene bygger seg opp kan det lede til impulsive handlinger som å bite eller å slå. Barnet ditt planlegger neppe å skade andre, og vurderer heller ikke konsekvensene av handlingen. Når barnet ditt får bedre språklige ferdigheter vil det som regel hjelpe. Men, selv om barnet ditt blir bedre på å forhandle og løse konflikter språklig, kan det nok rett som det er hende at impulsene allikevel trumfer denne kunnskapen. Sånn er det jo for oss voksne og – vi handler ofte på tross av bedre viten. Fornuften sier en ting, lysten sier noe annet.

Tips

Det er allikevel noen ting du kan gjøre for å hjelpe barnet ditt å regulere handlingene sine, og du skal få noen gode tips av oss på veien. Husk at om barnet ditt biter eller slår i barnehagen er det de barnehageansattes ansvar å følge dette opp. Tipsene vi gir er for situasjoner der du selv er til stede.

• Gå bakenfor handlingen. Hva var grunnen til at barnet ditt slo eller bet? Hva skjedde i forkant av dette? Finner du «roten» til handlingen er det lettere å være i forkant. Det krever at du er årvåken, men det er ofte veldig virkningsfullt. For eksempel kan du oppdage at barnet ditt ofte tyr til fysiske «virkemidler» når hen har lyst på en leke et annet barn har. Når du ser at følelsene bygger seg opp kan du gå inn i situasjonen og hjelpe barnet å utrykke seg. For eksempel sånn: «Nå ser jeg at du har lyst på den spaden Henrik har. Skal vi gå sammen og se om vi finner en lik spade til deg? Så kan dere leke sammen med spader.». Slik hjelper du barnet ditt å kjenne på følelsene sine og å finne en god løsning. Dette er god livslæring for barnet ditt.
• Valider følelser og sett grenser. Hvis uhellet er ute, og barnet ditt har bitt eller slått et annet barn er det viktig å ikke bli sint selv, det vil ofte forverre situasjonen. Hjelp heller barnet å kjenne på hvilke følelser som oppstod og sett grenser for atferden. For eksempel sånn: “Jeg ser du ble sint/lei deg nå, men det er ikke greit å bite andre».
• Vær et empatisk forbilde. Har barnet ditt skadet et annet barn er det fint at du også tilbyr det andre barnet trøst. Da ser barnet ditt at handlingen hadde konsekvenser, samtidig som det ser deg som et empatisk forbilde.
• Ta barnet på fersken i gode handlinger. Har barnet ditt lett for å ty til fysiske «virkemidler» er det ekstra viktig å legge merke til alt det fine barnet ditt gjør og sette ord på det. Det kan være små ting. Enhver prososial handling, som f.eks. å dele eller være snill mot andre fortjener å løftes tydelig fram.
• Pust ut og tell til ti. Det er vondt å være forelder når barnet vårt skader andre. Husk at du ikke har ansvaret for det som skjer i barnehagen. Der er det dyktige ansatte som håndterer slike situasjoner mange ganger om dagen. Snakk med de ansatte og del erfaringer. Har det hendt noe i barnehagen kan det bli for lang avstand i tid om du skal ta det opp hjemme. Husk at små barn lever her-og-nå! Det er selvsagt noe annet om barnet ditt selv vil snakke om noe vondt som har skjedd. Da kan dere ha en god samtale om alt det som kan være vanskelig for oss mennesker i sosialt samspill.