Frukt og grønnsaker i barnehagen hver dag  

Fagartikkel av SunnereBarn

Helsedirektoratet anbefaler at barn spiser minst 5 porsjoner frukt, bær og grønnsaker hver dag [1]. Anbefalt fordeling er omtrent halvparten frukt og bær og halvparten grønnsaker. 1 porsjon er omtrent en håndfull. For barn vil dermed anbefalt mengde øke med alderen.    

Hvorfor er det viktig at barn spiser frukt og grønnsaker?  

Frukt og grønnsaker er en viktig del av et sunt og variert kosthold for barn. Ved å spise frukt og grønnsaker får barn i seg viktige næringsstoffer, vitaminer, mineraler og fiber som barn trenger for optimal vekst og utvikling [2].  

Barn som spiser nok frukt og grønnsaker tar med seg gode vaner inn i ungdom- og voksen alder. Forskning viser at et høyt inntak av frukt og grønt reduserer fremtidig risiko for diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer, samt noen kreftformer [1, 3-5]. Spesielt gjelder dette for grønnsaker. Mye forskning viser i tillegg at desto mer grønnsaker vi spiser, faktisk opp til 8 porsjoner om dagen, desto bedre helse bygger vi [2, 6].   

Inntak av frukt og grønnsaker hos norske barn og barnehagens rolle 

Norske barn spiser ikke nok frukt og grønnsaker [7]. Kun 1 av 5 barn spiser anbefalte fem porsjoner hver dag [7]. Helsedirektoratet har utviklet Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i barnehagen [8]. Disse er ment som et hjelpemiddel for ansatte i barnehagen for å lette arbeidet med mat og måltid. De nasjonale retningslinjene anbefaler at barnehagen serverer frukt og grønnsaker hver dag [8]. På den måten blir barnehagen en viktig arena for å skape gode kostholdsvaner og kan gi alle barn muligheten til å spise litt mer frukt og grønt hver dag. 

Det er mange ulike faktorer som påvirker barns kostholdsvaner, som omsorgspersoners holdninger og vaner, tidligere erfaringer med ulike smaker, personlige egenskaper hos barnet, omgivelsene og kulturen barnet vokser opp i [9,10]. Mange av disse faktorene har barnehagen mindre mulighet for å påvirke. Derimot kan barnehagen jobbe med hvordan man tilrettelegger omgivelsene i barnehagen slik at det blir lettere for barna å spise mer frukt og grønnsaker hver dag. Under følger noen tips til hvordan dette kan gjøres i praksis.  

• Server frukt og grønnsaker til alle måltider 

Ved at gjøre det til en vane å servere frukt og grønnsaker til alle måltidene blir det mer tilgjengelig for barna. Forskning har vist at økt tilgjengelighet er en av de viktigste faktorene for å øke inntaket av grønnsaker hos barn [11-13]. Frukt og grønt bør derfor serveres som mellommåltid og til brødmåltidet hver dag. Et eksempel kan være å servere et par biter eple eller en oppkuttet gulrot.  

• Kutt opp frukt og grønnsaker 

Forskning viser også at å kutte opp frukt og grønnsaker bidrar til at barn spiser mer [14]. En studie fant også at barn spiser mer grønnsaker når man øker størrelsen på porsjonen med grønnsaker som blir servert [15]. Ved å dele opp frukt og grønnsaker i porsjoner spiser derfor barna gjerne mer. 

• Tilbered og spis maten sammen med barna 

Forskning har vist at barn som er med på å tilberede mat, ofte er mer villige til å teste nye smaker, spesielt grønnsaker [16]. Måltidet er en god arena for læring. La barna hjelpe til med å kutte opp grønnsaker og frukt som skal serveres til måltidene. 

•  Voksne som spiser sammen med barna 

Voksne er viktige rollemodeller for barn, og hva de voksne gjør og sier påvirker hva barn tør å smake på og spiser [17, 18]. Dette er også spesielt tilfelle for grønnsaker. Personalet i barnehagen bør derfor spise sammen med barna og vise at også de spiser frukt og grønnsaker.  

Espira barnehager er gode på å servere frukt og grønnsaker  

Espira barnehagene deltar i kompetanseprosjektet SunnereBarn. Kartlegging gjennomført av SunnereBarn viser at Espira barnehagene har jobbet godt med å legge til rette for mer frukt og grønnsaker til alle barn [19]. Her serveres frukt og grønnsaker hver dag [19]. Det er et imponerende godt arbeid! 

Referanser 

1. Helsedirektoratet. (2016). Kosthold og ernæring. Kostådene og næringsstoffer. Kapittel 1.Kostrådene. Hentet fra: https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/kostradene-og-naeringsstoffer/kostrad-for-befolkningen 
2. Aune, D., m.fl. (2016). Fruit and vegetable intake and the risk of cardiovascular disease, total cancer and all-cause mortality–a systematic review and dose-response meta-analysis of prospective studies. International J. of Epidemiology, 3, 1029-1056. Hentet fra: https://academic.oup.com/ije/article/46/3/1029/3039477 
3. Schwab, U., m.fl. (2014). Effect of the amount and type of dietary fat on cardiometabolic risk factors and risk of developing type 2 diabetes, cardiovascular diseases, and cancer: a systematic review. Food & Nutrition Research, 58(1),  25145. Hentet fra: https://doi.org/10.3402/fnr.v58.25145 
4. Gillies, C.L., m.fl. (2007). Pharmacological and lifestyle interventions to prevent or delay type 2 diabetes in people with impaired glucose tolerance: systematic review and meta-analysis. BMJ, 334(7588), 299. Hentet fra: https://doi.org/10.1136/bmj.39063.689375.55 
5. Piepoli, M.F., m.fl. (2016). European Guidelines on cardiovascular disease prevention in clinical practice: The Sixth Joint Task Force of the European Society of Cardiology and Other Societies on Cardiovascular Disease Prevention in Clinical Practice (constituted by representatives of 10 societies and by invited experts) Developed with the special contribution of the European Association for Cardiovascular Prevention & Rehabilitation (EACPR). European Heart Journal, 37(29), 2315-2381. Hentet fra: https://doi.org/10.1093/eurheartj/ehw106 
6. Micha, R., m.fl. (2017). Etiologic effects and optimal intakes of foods and nutrients for risk of cardiovascular diseases and diabetes: Systematic reviews and meta-analyses from the Nutrition and Chronic Diseases Expert Group (NutriCoDE). PloS one, 12(4), e0175149. Hentet fra: https://doi.org/10.1371/journal.pone.0175149 
7. Folkehelseinstituttet. (2016). Ungkost 3. Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant 4-åringer i Norge, Hentet fra: https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2016/rapport-ungkost-3-landsomfattende-kostholdsundersokelse-blant-4-aringer-i-norge-2016.pdf 
8. Helsedirektorat. (2018). Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i barnehagen. Hentet fra: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/mat-og-maltider-i-barnehagen 
9. Scaglioni, S., m.fl. (2018). Factors influencing children’s eating behaviours. Nutrients, 10(6), 706. Hentet fra: https://doi.org/10.3390/nu10060706 
10. Larsen, J.K., m.fl. (2015). How parental dietary behavior and food parenting practices affect children’s dietary behavior. Interacting sources of influence? Appetite, 89, 246-257. Hentet fra: https://doi.org/10.1016/j.appet.2015.02.012 
11. Brug, J., m.fl. (2008). Environmental determinants of healthy eating: in need of theory and evidence: symposium on ‘Behavioural nutrition and energy balance in the young’. Proceedings of the Nutrition Society, 67(3), 307-316. Hentet fra: https://doi.org/10.1017/S0029665108008616 
12. Blanchette, L. og J. Brug (2005). Determinants of fruit and vegetable consumption among 6–12‐year‐old children and effective interventions to increase consumption. Journal of Human Nutrition and Dietetics,18(6), 431-443. Hentet fra: https://doi.org/10.1111/j.1365-277X.2005.00648.x 
13. Cullen, K.W., m.fl. (2003). Availability, accessibility, and preferences for fruit, 100% fruit juice, and vegetables influence children’s dietary behavior. Health Education & Behavior, 30(5), 615-626. Hentet fra: https://doi.org/10.1177/1090198103257254 
14. Swanson, M., A. Branscum, og P.J. Nakayima. (2009). Promoting consumption of fruit in elementary school cafeterias. The effects of slicing apples and oranges. Appetite, 53(2), 264-267. Hentet fra: https://doi.org/10.1016/j.appet.2009.07.015 
15. Miller, N., m.fl. (2015). Increasing portion sizes of fruits and vegetables in an elementary school lunch program can increase fruit and vegetable consumption. Appetite, 91, 426-430. Hentet fra: https://doi.org/10.1016/j.appet.2015.04.081 
16. Horst, K.V.D., Feerrage, A. og Rytz, A. (2014). Involving children in meal preparation. Effects on food intake. Appetite, 79, 18-24. Hentet fra: https://doi.org/10.1016/j.appet.2014.03.030 
17. Goldman, R.L., C.L. Radnitz, og R.E. McGrath. (2012). The role of family variables in fruit and vegetable consumption in pre-school children. Journal of Public Health Research, 1(2), 143. Hentet fra: https://doi.org/10.4081/jphr.2012.e22 
18. Perry, C.L., m.fl. (2004) A randomized school trial of environmental strategies to encourage fruit and vegetable consumption among children. Health Education & Behavior, 31(1), 65-76. Hentet fra: https://doi.org/10.1177/1090198103255530 
19. SunnereBarn. (2021). Måltidssjekken for Espira 2021. Samlerapport etter 2 år. Oslo.