Trassalder eller selvstendighetsalder?

Det er onsdag ettermiddag, og du står ved kassen i butikken klar til å betale. Alt går fint helt til barnet ditt får øye på den fristende isdisken. Før du vet ordet av det ligger hen på gulvet og roper "Jeg vil ha is!!" Kjente du deg igjen? Da er barnet ditt kanskje midt i trassalderen, eller selvstendighetsalderen som vi velger å kalle den.

Hva er selvstendighetsalderen?

Selvstendighetsalderen er en periode i barnets liv hvor behovet for selvstendighet virkelig viser seg. Den starter vanligvis rundt 1,5 til 2 års alder og kan vare til barnet er rundt 4–6 år. I denne fasen er det vanlig at barn ofte sier "nei" eller protesterer, tilsynelatende uten grunn. Men motstand er faktisk et uttrykk for barnets utvikling og en naturlig del av det å bli selvstendig. Barnet oppdager at det har egne ønsker og behov, og vil gjerne teste grensene for hva det kan bestemme selv. 

Når et barn viser motstand kan det bety at hen prøver å forstå verden rundt seg. Gjennom å utfordre regler og grenser lærer barnet hvordan ting fungerer. Dette kan føre til frustrasjon for både barnet og deg som forelder, men det er viktig å huske at denne perioden er en viktig del av barnets utvikling. Selvstendighetsalderen handler om at barnet prøver å finne ut av hvem hen er, og hvordan hen kan påvirke omgivelsene sine.

Følelser og hvordan man kan hjelpe barnet å håndtere dem

Barn opplever ofte sterke følelser som de ennå ikke har lært å håndtere. Når et barn reagerer med sinne eller frustrasjon, er det ofte fordi hen mangler ordene og ferdighetene til å uttrykke hvordan hen har det. Som forelder er det viktig at du møter barnet ditt sine følelser med forståelse og tålmodighet.

Det er også viktig å anerkjenne barnets følelser, selv om du ikke alltid kan etterkomme barnets ønsker. Når barnet ditt føler seg hørt og forstått, blir det lettere å håndtere egne følelser. Vis barnet ditt at dere er på samme lag, det er ikke deg mot barnet. Du kan hjelpe barnet ved å sette ord på følelsen: "Jeg ser at du er lei deg fordi du har lyst på is og jeg sier nei.Sånn er det noen ganger, vi har lyst på ting vi ikke får, og det kan kjennes skikkelig dumt." Ved å gjøre dette, lærer barnet at følelsene deres er normale og akseptable, samtidig som de lærer å uttrykke seg på en mer konstruktiv måte.

Vanskelige situasjoner

Noen situasjoner kan være spesielt utfordrende i denne perioden, og overgangssituasjoner er blant de mest typiske. Dette kan være overganger som å gå fra lek til leggetid, fra å være ute til å gå inn, eller å forlate et sted barnet liker. I disse overgangene kan barnet føle at det mister kontroll, noe som ofte utløser vonde følelser.  

Andre situasjoner som ofte kan være vanskelig, er når barnet er sultent, trøtt, eller overveldet av inntrykk. Da kan det lett skje at småting utløser store reaksjoner. Som forelder kan det være lurt å prøve å forutsi disse situasjonene og være forberedt på hvordan du kan håndtere dem på en rolig og trygg måte.

Hva bør du gjøre?

Når barnet ditt viser selvstendighet og motstand, finnes det flere strategier du kan bruke for å hjelpe både deg selv og barnet gjennom situasjonen:

• Bevar roen.Ditt eget stress kan forverre situasjonen.
• Rom barnets følelser, og hjelp barnet ditt med å finne andre måter å uttrykke følelsene på.
• Sett grenser med kjærlighet.Vær tydelig, men vennlig når du setter grenser.
• Tilby alternativer, og gi barnet ditt valg og mulighet til å bestemme, når det er mulig, Visste du at Grunnloven vår gir barn rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og at deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling? 
• Vær konsekvent: Hold fast ved de reglene dere har satt, men vær fleksibel der det er hensiktsmessig. 
• Ros positive handlinger: Gi barnet ros når hen gjør noe fint, slik at det forstår hva som er gode væremåter. 

Hva bør du unngå, og når bør barnet få viljen sin?

Det er noen ting du bør unngå når barnet viser selvstendighet og motstand. Både voksne og barn har sterke følelser, men du som er voksen har mye mer trening i å håndtere de sterke følelsene, og du kan være en rollemodell for barnet ved å opptre rolig. Å heve stemmen eller bli sint vil som regel bare eskalere situasjonen.

Unngå trusler og straff. Barnet ditt skal gradvis lære seg å regulere følelsene sine, og du er veilederen. Bruker du trusler og straff lærer kanskje barnet ditt hva hen skal gjøre og ikke gjøre, men du gir ikke barnet ditt gode verktøy for å lære følelsesregulering. Det betyr ikke at du skal gi etter, men at du i stedet for å ty til ytre konsekvenser er en varm og rolig grensesetter, som er med på å bygge relasjonen mellom dere. 

Har du satt en grense, men der du etterpå ser at barnets behov er rimelige, eller der det kan være lurt å gi litt fleksibilitet, kan du ombestemme deg. Det handler om å finne en balanse mellom å holde på reglene og å gi barnet muligheten til å føle at det har påvirkning på livet sitt.I slike tilfeller kan du si at du har ombestemt deg fordi situasjonen tilsa det.

Å navigere gjennom selvstendighetsalderen kan være utfordrende, men med forståelse, tålmodighet og tydelige grenser kan du hjelpe barnet ditt gjennom denne fasen på en positiv måte. Husk at dette er en viktig del av barnets utvikling mot å bli en selvstendig og trygg person.