Grensesetting: – Slik setter du grenser for barn i barnehagealder

Et evig aktuelt tema for foreldre er grensesetting for barn. Men hva er egentlig grensesetting? Det kan være lett å tenke på det som begrensning av barn, og at det handler om alt barnet ikke får lov til. Egentlig fortjener ordet et positivt fortegn. Å sette grenser handler om å veilede barnet ditt. Hvilke regler er det som gjelder hjemme? Hvilke regler gjelder i butikken? Denne veiledningen bidrar til at barnet ditt gradvis forstår «skikkene» i samfunnet, får en oppfatning av hva som er rett og galt og gir grunnlag for barnets sosiale utvikling. 

Grenser gir trygghet og forutsigbarhet for barn. Det er trygt å vite at de voksne passer på hva som er greit og hva som ikke er greit. Allikevel handler ikke grensesetting om at vi som er voksne skal bestemme alt. Barn skal ha medvirkning i livene sine, etter alder og modenhet. En 2-åring har ikke forutsetninger for å bestemme om hun skal i barnehagen eller ikke, men hun kan kanskje være med på å bestemme hvilke sko hun skal ha på seg.

Positiv grensesetting gir rom for barnets følelser og tanker

Det er langt fra sikkert at 2-åringen er enig med deg i at hun skal til barnehagen, selv om du er tydelig og trygg på at det er det som skal skje på morgenen. Positiv grensesetting gir rom for barns følelser, følelsesuttrykk og tanker, og barn har behov for at du lytter og anerkjenner disse. I situasjonen med 2-åringen som ikke vil i barnehagen og som kanskje protesterer med gråt, kan du anerkjenne barnets følelser ved å for eksempel si: «Jeg ser at du er lei deg nå, eller er du mest sint kanskje? Jeg forstår at du ikke har lyst til at vi skal dra til barnehagen, men nå er det på tide at vi drar. Vil du ha litt trøst og en god klem først?»

I et småbarnshjem er morgenene ofte hektiske og av og til er det kaos som regjerer. Det krever en god porsjon selvregulering og tålmodighet av deg som forelder å beholde roen og ta deg tid til litt trøst og anerkjennelse når du selv har hastverk. Vår erfaring er at det allikevel er verdt det. Om barnet ditt blir sett og anerkjent for følelsene sine har det kanskje ikke lenger så stort behov for å opponere. Det gir også en langt bedre følelse både hos foreldre og barn at avskjeden er preget av ro og tilfredshet.

Noen ganger klarer vi foreldre allikevel ikke å beholde roen, og vi ender i et følelsesutbrudd. Da er det godt å vite at barn er svært rause og gjerne tilgir om vi reparerer skaden som har skjedd. Du reparerer ved å ta ansvar for handlingene dine, ved å forklare barnet ditt hva som skjedde og ved å gi en oppriktig unnskyldning.

Noen huskeregler

• Bruk «jeg-form» når du setter grenser: «Jeg vil at du setter deg ned på stolen».
• Vær konkret: «Først skal vi spise opp, så kan du leke».
• Jo, yngre barnet er, jo mer konkret og tydelig.
• Fortell heller hva du vil barnet skal gjøre, enn det du ikke vil det skal gjøre: «Kan du kle på deg klærne dine», i stedet for «slutt å kaste klærne rundt!».
• Behold roen og vær varm, selv om du setter grenser.
• Om du kjenner at følelsene løper av med deg; ta en pause til du kommer i likevekt igjen. Har du en partner kan det være lurt å be hen ta over en stund, til du har roet deg ned.
• Tenk gjennom grensene du setter. Har grensen en god begrunnelse, eller sier du «nei» på autopilot?

Grenser med konsekvenser

Setter du grenser som har konsekvenser knyttet til seg (hvis ikke du…, så…) må konsekvensene både være tilpasset barnets alder og gi mening for barnet. For et lite barn gir det ikke mening at konsekvensen av en brutt grense på en tirsdag er at det ikke blir godteri på lørdag. Barn opplever tiden helt annerledes enn oss voksne, og lever først og fremst «her og nå».

Konsekvensen må dessuten henge sammen med grensen som er brutt. Om barnet ditt har spist opp alle kakene i kakeboksen gir det ikke mening at konsekvensen er at barnet blir fratatt sykkelen sin. Det gir bedre mening at du forklarer hvorfor søsknene vil bli veldig skuffet over at det ikke er flere kaker igjen, og at barnet sier unnskyld til søsknene.

Barnets opposisjon mot grenser er en del av å bli seg selv

Mang en forelder har vært fortvilet over stadige kamper med barnet, om alt fra påkledning, til skjermbruk. En trøst kan være at barnets opposisjon mot grenser i stor grad handler om at barnet øver på selvstendighet. Barnet vil finne ut av ting og gjøre ting selv. Barnet finner også ut at det selv har en stemme som kan påvirke. Alt dette er egenskaper barnet ditt trenger for å bli et selvstendig og trygt menneske.

Noen ganger er barns opposisjon også et uttrykk for at grenser er for strenge eller urimelige. Om hverdagen er full av konflikter med barnet ditt kan det være grunn til å se på hvordan du møter barnets ønske om å finne ut av ting og gjøre ting selv. Grensesetting er en fin balanse mellom å fremme barnet ditt sin utvikling, og å sette rimelige rammer rundt selvstendighetsutviklingen.

Barns opposisjon kan også tilta om du er unnvikende i grensesettingen din. For mange barn vil dette være utrygt, og de vil forsøke å tøye grenser for å få en reaksjon. For barn er det trygt med varme voksne som er «skrudd på».

I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det at barnehagen skal:
«bidra til at barna kan forstå felles verdier og normer som er viktige for fellesskapet».

Og:

«Gjennom samspill, dialog, lek og utforsking skal barnehagen bidra til at barna utvikler kritisk tenkning, etisk vurderingsevne, evne til å yte motstand og handlingskompetanse, slik at de kan bidra til endringer».

Legg merke til at rammeplanen fastslår at barnehagen både skal innlemme barnet i verdier og normer for fellesskapet, og bidra til at barna utvikler evne til å yte motstand. Det er nettopp dette som er kjernen i det å dannes som menneske; du skal både inngå i fellesskapet, og bli ditt eget unike individ!