Barn er forskjellige. Noen barn er opptatt av viruset, spør mye og kan være bekymret, andre barn er ikke så opptatt av det. Det avhenger selvsagt også av hvor gammelt barnet er og hvor opptatt omgivelsene er av dette.
Små barn skifter fokus raskt, og deres interesse er gjerne knyttet til «her- og nå». Det innebærer at de kan være oppslukt med det de holder på med, og ikke er åpne for å bli ledet over i noe annet. Derfor kan det for eksempel bli feil at du som voksen forsøker å ta opp korona som tema mens barnet er i en lek eller opptatt med noe.
Vi voksne må tilpasse oss barna, og være åpne for deres initiativ. Det gjelder å fange opp når barnet ditt er opptatt av å snakke om et tema som det tenker på, eller som kanskje er litt vanskelig. Når dere har justert dere inn på felles fokus kan den gode samtalen oppstå. Det finnes også filmer ment for barn som forklarer korona på en god måte.
Vær tålmodig og la barnet formulere seg med egne ord. Ofte går barnet mange omveier før de kommer til poenget.
Åpne spørsmål som «hva», «hvor», «hvordan» eller «fortell mer» kan være gode for å lede samtale videre og viser at du er interessert.
Alle følelsene barnet måtte ha er ok. Det er greit å være sint, redd, lei seg eller glad for den saks skyld. Bekreft barnets følelser, og gjenta gjerne det barnet sier, for eksempel «Da du hørte at mammaen til Kari ble syk av koronaviruset, ble du redd».
Du kan dele egne erfaringer og følelser som barnet kan kjenne seg igjen i.
Trygg barnet ditt. Helsedirektoratet gir mange gode råd for hva du kan si til bekymrede barn.
Råd fra Helsedirektoratet:
Særlig viktig å tenke på i møte med små barn (mellom ca 2 og 7 år)
Det er viktig å lytte til barnet, vær tilstede i samtalen og la barnet snakke ferdig.
Husk at særlig mindre barn «fyller ut» med fantasien når det er ting de ikke forstår.
Legg merke til om barnet ditt er opptatt av korona-utbruddet. Hvis ikke, hold igjen med å selv ta det opp.
Vær tydelig på at det er lov til å være redd, lei seg eller sint.
Vær konkret, klar og tydelig. Gjenta gjerne på ulike måter.
Forklar hvordan man blir smittet (dråpesmitte på nært hold) – og hvordan man unngår å bli smittet (Håndhygiene, nys i albuekroken osv)
Fortell hvem som behandler pasientene (flinke leger og sykepleiere)
Fortell hvordan man behandler pasientene – de sykeste må på sykehus og får medisin. De som bare er litt syke kan være hjemme, men kan ikke være sammen med andre mennesker på en stund (14 dager)
Sykdommen er alvorlig, men vi er godt forberedt i Norge.
Husk at det er mange tusen leger og sykepleiere og andre som passer på at pasientene får så god behandling som mulig.
Dersom barnet kjenner seg dårlig, så ta temperaturen. Barn med feber skal holdes hjemme fra skolen.
