Nysgjerrighet på mat og smaksutvikling i barnehagen  

Fagartikkel av SunnereBarn

Utdanningsdirektoratet har utviklet Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, et styringsdokument som ligger til grunn for barnehagens virksomhet [3]. Rammeplanen beskriver syv fagområder som skal være del av det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Fagområdet kropp, bevegelse og helse løfter viktigheten av å etablere gode vaner tidlig i livet. Barnehagen skal bidra til at barn etablerer sunne kostholdvaner, mat- og måltidsglede. Barnehagen skal i tillegg bidra til nysgjerrighet på ny mat og stimulere til barnas smaksutvikling. De ansatte vil her være viktige rollemodeller og hjelpe barn til å teste nye smaker. 

De ansatte skaper rammer rundt måltid og matlaging som bidrar til opplevelse av fellesskap, deltagelse og samtale. Det er de voksne som «skaper det gode måltidet».  

Dette prinsippet er hentet fra sosial læringsteori som bygger på ideen om at barn lærer ved å observere andre [1]. Albert Bandura utviklet teorien som bygde på generell læringsteori [2]. Bandura understreket viktigheten av å inkludere barnets sosiale kontekst for å forstå hvordan barn lærer. Bandura hevdet at barn observerer andre barns handlinger og legger merke til hvilken respons handlingen får, for deretter å velge sin egen handling på bakgrunn av responsen det observerte barnet fikk fra sine omgivelser. Han utfordret altså generell læringsteori ved å introdusere den sosiale kontekstens betydning og avviste at barns atferd kun styres av forsterkning. I sitt videre arbeid utviklet Bandura teorien ytterligere ved å tydeligere inkludere barnets egne bidrag, altså tanker, til læringsprosessen. Banduras teorier er en av de mest anerkjente psykologiske teoriene og er eksperimentelt utprøvd i en rekke land og settinger, herunder barnehager og skoler.  

Smaksutvikling i barnehagen er en lek med sanser 

Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltid i barnehagen vektlegger at barnehagen skal bidra til smaksutvikling og nysgjerrighet på ny mat og smaker [3]. Dette gjør at barn kan utforske egne smakssanser i barnehagen sammen med andre barn. 

En rekke faktorer påvirker hva barn liker, deriblandt omsorgspersoners holdninger og vaner, tidligere erfaringer med ulike smaker, personlige egenskaper hos barnet, omgivelsene og kulturen barnet vokser opp i [4,5]. Hvordan måltidsituasjonen utformes og om barnet medvirker i matlagingen,  er sentralt for smaksutviklingen til barn og om de blir nysgjerrige på ny mat.  

Barn er naturlig utforskende og nysgjerrige. Barn bruker hele kroppen og alle sanser i utforskning av smak og ny mat. Smakssansene gjør at vi skiller mellom de fem grunnsmakene; søtt, surt, salt, bittert og umami [6]. 

Barn må smake for å like  

Hvor ofte barna blir eksponert og smaker på en matvare, er av stor betydning for om de liker maten. Barn må ofte smake på en matvare 10-15 ganger før de venner seg til smaken [6]. I barnehagen kan barn utforske nye smaker gjennom lek og samspill.  

Noen barn kan i perioder oppleve matfobi som betyr at de har uvanlig stor motstand mot nye smaker eller utvalgte matvarer generelt. Barnehagen kan her bidra til å ufarliggjøre situasjonen. Smak handler da i større grad om lek og fellesskap enn om maten i seg selv [7]. 

For de barna som synes det er vanskelig å prøve nye smaker, blir barnehagen ekstra viktig. I barnehagen kan barn leke og utforske egne smakssanser.  

Overordnet er altså barnehagen en viktig arena for barnas nysgjerrighet på ny mat og nye smaker. Om man tilrettelegger for smaksutvikling sammen med andre barn vil situasjonen oppleves mer som lek for barna, og i mindre grad være styrt av barnets smakspreferanser. 

Referanser 

1. Bandura, A. og National Inst of Mental Health. (1986). Social foundations of thought and action: A social cognitive theory. Englewood Cliffs, Prentice-Hall, Inc. 
2. Flaten, M. A. og Svartdal, F. (1998). Læringspsykologi. Gyldendal Akademiske Forlag.  
3. Helsedirektorat. (2018). Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i barnehagen. Hentet fra: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/mat-og-maltider-i-barnehagen 
4. Scaglioni, S., m.fl. (2018). Factors influencing children’s eating behaviours. Nutrients, 10(6), 706. Hentet fra: https://doi.org/10.3390/nu10060706 
5. Larsen, J.K., m.fl. (2015). How parental dietary behavior and food parenting practices affect children’s dietary behavior. Interacting sources of influence? Appetite, 89, 246-257. Hentet fra: https://doi.org/10.1016/j.appet.2015.02.012 
6. Algotson, S. & Öström, Å. (2013). Sansenes spiskammer. Oslo: Pedagogisk Forum.  
7. Blomkvist, E.A.M., Helland, S.H., Hillesund, E.R. & Øverby, N.C. (2018). A cluster randomized web-based intervention trial to reduce food neophobia and promote healthy diets among one-year-old children in kindergarten: study protocol. BMC Pediatrics, 18(1), 232. Hentet fra: https://doi.org/10.1186/s12887-018-1206-8