Verdens viktigste oppfinnelse?

​Den viktigste oppfinnelsen de siste tusen årene er ikke dampmaskinen, boktrykkerkunsten eller datamaskinen. Det er barnehagen.

Av Mari Fagerheim, Espira og Ingrid Somdal-Åmodt Vinje, Abelia


Det mener professor og læringsekspert Mitchel Resnick ved MIT Media Lab. Han mener resten av utdanningsløpet og livet burde være mer som barnehagen.

For å forklare hvorfor, velger Resnick å gå tilbake til Friedrich Fröbel. I 1837 åpnet Fröbel den første barnehagen i Tyskland, og fire år etter satte han i gang med den første utdanningen for barnehagelærere. Selv om Fröbel ikke var klar over det da, fant han opp en utdanningsform som i dag går hånd i hanske til det vi i dag kaller for 21st century skills, eller fremtidens kompetanser.

Fröbel var tidlig ute med å se at de yngste barna hadde behov for en annen type pedagogikk enn den som preget datidens skoler. De trengte en pedagogikk som ikke var basert på overføring av kunnskap, men på en deltakende arbeidsform. Et sted der barnas ideer, undring og nysgjerrighet skulle være utgangspunktet for prosjekter og lek, kommunikasjon og samhandling.

Ikke minst trengte barna å få erfaring med kreative prosesser. For å trives og utvikles i en verden i stadig endring, må vi nemlig lære av de unge. Vi bør lære å tenke og handle mer kreativt, og det innebærer et fokus på fantasi, på å skape, leke, dele og reflektere.

Arbeid med realfag i barnehagen er skreddersydd for undersøkende og eksperimenterende arbeidsmåter. Barn ønsker å forstå verden omkring seg og gjøre seg forstått, og på mange måter bruker barn og forskere samme metode. De starter med undring, lager en hypotese, gjør sine undersøkelser og konkluderer. I barnehagen er lekeperspektivet helt sentralt i denne prosessen.

Realfaglig arbeid i barnehagen kan være langt mer helhetlig og omgripende enn løsrevne gøyale aktiviteter som å lage en eksplosjon av bakepulver og eddik. Realfag i barnehagen gir nemlig best mening når det integreres i den daglige praksisen. For eksempel sier rammeplanen at barna skal få mulighet til å lage konstruksjoner av ulike materialer og utforske muligheter som ligger i redskaper og teknologi. Å legge til rette for en rikt utstyrt konstruksjonskrok i barnehagen innbyr barna til aktiviteter og lek som krever fantasi, samarbeid, planlegging, gjennomføring, refleksjon og justeringer.

Å bruke klosser eller annet byggemateriale gir barna muligheter til å arbeide med to- og tredimensjonale konstruksjoner og utforske fysiske og matematiske prinsipper gjennom materiell og teknologi. Om man tilfører for eksempel papprør i ulike høyder og tykkelser får barna straks nye muligheter i konstruksjonen. Kanskje til å bygge søyler? Bygge broer? Lage baner for biler med ulike helninger? Projektorer og nettbrett kan brukes for å berike miljøene ytterligere. Det finnes også gode app’er der barna kan hente inspirasjon og ideer, hvor de for eksempel kan gjøre tredimensjonale undersøkelser av hvordan en bro er konstruert.

Den gode konstruksjonskroken er ett av mange eksempler på realfag som en integrert del av barnas lek og læring i barnehagen, og det finnes selvfølgelig mange andre måter å arbeide på. Poenget er at de mest meningsfulle læringssituasjonene oppstår når barna blir nysgjerrige og når de får anledning til å skape, reflektere, kommunisere og samhandle med andre. Akkurat som Fröbel startet med for nærmere 200 år siden.