De betydningsfulle voksne

Jeg startet min barnehagekarriere i 1973 på Babystua i en stor barnehage i en av Oslos nye drabantbyer. Jeg har blitt fortalt at så fort jeg fikk fart på beina «rømte» jeg i retning mot de store barnas avdelinger.
Grønn avdeling lå lengst bort, men det var der jeg likte meg aller best. Jeg var heldig og fikk lov til å begynne nettopp denne avdelingen fordi jeg knyttet meg så godt til de voksne der. I ettertid ser jeg at det var et godt eksempel på fleksibel praksis, barns medvirkning og ikke minst et godt barnesyn. Tenk det, for over 40 år siden, før vi fikk vår første barnehagelov!

De første og beste minnene jeg har fra barnehagen handler nettopp om disse betydningsfulle voksne. Det var selvsagt mange andre voksne tilstede også, men disse husker jeg bare vagt. Det var Harald og Anne som var spesielle for meg. Jeg husker forventningen om morgenen; «Hvem var på tidligvakt?». Jeg husker at jeg, sammen med noen andre barn, fikk være med Anne hjem til foreldrene hennes. Vi tok t-banen, satt helt foran og latet som vi styrte, og fikk smake sterke halspastiller som Anne hadde i vesken, og vi lovte selvsagt å ikke si noe til de andre når vi kom tilbake.

Men, det jeg husker aller, aller best er følelsen av at akkurat jeg betød noe for nettopp disse voksne. At de voksne ble oppriktig glade for å se akkurat meg. At de gjerne ville ha meg med. At de virkelig likte meg for den jeg var! Dette minnet har jeg tatt med meg inn i mitt voksne barnehageliv. Det er viktig for alle barn å føle at nettopp de betyr noe! Det er viktig for alle barn at de voksne blir oppriktig glade for å se dem, og at de voksne liker dem fordi de er akkurat den de er!

Dette viser vi voksne like mye gjennom kroppsspråk og handling som gjennom ord. Alle barn trenger et smil fra hjertet og: «Hei, så hyggelig å se deg!» når de kommer om morgenen. Alle barn fortjener å bli snakket med og lagt merke til i løpet av dagen. De trenger de positive og støttende blikket og iblant en «tommel opp» eller en klem. De trenger å bli anerkjent fordi de er akkurat den de er!

Noen barn får mye anerkjennelse og oppmerksomhet. Andre barn får mindre, noen kanskje også til og med lite? I en travel barnehagehverdag, med mange spennende aktiviteter og iblant et hektisk tempo kan det være lett å glemme hvor betydningsfullt det er å være tilstedeværende, anerkjennende og oppmerksom mot alle barna. Også de som utfordrer oss mest, eller kanskje krever det minst. Jeg vil oppfordre alle dere som jobber i barnehage til å tenke litt ekstra over dette nå når vi er midt i en travel forsommerperiode. Hvilke barn har du virkelig «sett» i dag? Og hvem skal du gi litt ekstra oppmerksomhet, anerkjennelse og kanskje en klem i morgen?

Lykke til med den betydningsfulle oppgaven og riktig god sommer!